Weezer: Everything Will Be Allright In the End
Andreas 17. juni 2015

Mitt forhold til Weezer minner litt om mine forhold til mine fotballklubber. Store på 90-tallet, før de forsvinner ned i mørket og blir latterliggjort av omverdenen. Men jeg står bunnsolid ved deres side, samme hva.

Nå er Weezer tilbake med et nytt studioalbum, deres niende i rekken, og la oss bare håpe at kvaliteten på «Everything Will Be Allright In the End» smitter over til fotballverdenen også.

Hver gang Weezer slipper album slår jeg raskt fast at det er et av de bedre på lenge. Jeg trekker frem enkeltlåter, og forsøker å ikke snakke om det utrolig teite coveret. Det er ikke veldig langt fra sannheten, såpass ukritisk er jeg, men selv jeg har hørt at bandet har blitt litt vel konforme det siste tiåret. De har ikke levert et skikkelig godt album siden «Pinkerton» i 1996, og de har liret av seg et par skikkelige blødmer av noen låter. Nå skal det nevnes at «Weezer (Blue Album)» og «Pinkerton», deres to første utgivelser, også er to av tidenes beste album. Egen (manges) mening.

Men nå. Nå er de faktisk tilbake.

De er endelig ute med oppfølgeren til «Pinkerton», seksten år etter at den burde ha kommet. For oss som har måttet tåle skråblikk, kommentarer og latter fordi vi har vært åpne om vårt forhold til bandet, er dette en særs stor begivenhet.

Ikke at de to albumene har så veldig mange fellestrekk, men den røde tråden mellom dem er at bandet endelig kan slå seg på brystet og vise til et helt, gjennomført og godt album. De har også gått tilbake til produsent Ric Ocasek som produserte debuten og «Weezer (The Green Album)» (Weezer er selvfølgelig såpass rare at det har tre album som bare heter «Weezer». De har heldigvis tre forskjellige farger, slik at vi kan kalle de «Blue», «Green» og «Red»). Det er tydelig at den tidligere The Cars-frontmannen gir dem den tryggheten de trenger, og vet hvilke knapper han skal trykke (skru) på. Fortsett med det.

Weezer1

Gjennom hele 2000-tallet hadde Weezer en merkelig tendens til å alltid gi ut den dølleste låten fra den aktuelle skiva som førstesingel. Mulig jeg tråkker noen hardbarka fans på tærne nå, men siden jeg er blodfan selv kan jeg godt ta den kampen. «Hash Pipe», «Beverly Hills» og nå «Back To the Shack». Alle tre er førstesingler, og alle har et snev av «harry» skrevet over hele seg. Ikke nødvendigvis dårlige, men … jeg klarer ikke helt å sette fingeren på det. «Pork and Beans» var første singel ut fra «The Red Album», og den minner også litt om de andre låtene. Forskjellen er selvfølgelig at den er dritbra og den er også en av de mest suksessfulle singlene til bandet noensinne. Ingen regel uten unntak, eller noe sånt.

Men nå da, hvorfor treffer «EWBAIE» så godt. Jeg klarer ikke komme med noen god forklaring egentlig, men det er sjukt deilig å kunne slå fast at dette funker. De to første låtene er litt svake, men så starter hitparaden med «Eulogy of A Rock Band». Jeg lest noen steder at den minner litt om Killers-låta «Mr.Brightside», og det er vel vanskelig å være uenig i det. I fullt Weezer-kostyme så klart, og da høres det jo bare ut som en Weezer-låt. Rart med det. «The British Are Coming» er en herlig annerledes anthem-ish poppunk-låt, på «Go Away» har de med Bethany Cosentino fra Best Coast, og det har blitt en av de beste låtene de har laget siden skiva jeg har nevnt så mange ganger nå. «Pinkerton», der sa jeg det igjen.

Avslutningen på skiva er en tredelt merkelig sak, men det fungerer. Eller som Hegstad sa på P3.no: Usikker på om jeg vil se de gjøre noe sånt igjen, men det fungerer her. Jeg lener meg tilbake og nikker anerkjennende til akkurat det.

Weezer er neppe tilbake. De faller mest sannsynlig tilbake til gamle synder på neste skive, men jeg kommer til å elske den minst like mye. Skamløst, brutalt og høyt. På toppen av et fjell om jeg må. Er det ikke sånn det er å være fanboy, a?

Jeg har laget liste med de 53 beste Weezer-låtene i verden. Ja, det finnes faktisk 53 sinnsykt bra Weezer-låter.

(Det finnes flere, men et sted måtte jeg stoppe)

Weezer: College hele livet

Andreas
Andreas

Your comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *