Jamie XX: In Colours
Andreas 22. juni 2015

Det er noen artister og låter som alltid vil forbindes med steder, byer og hendelser. Dette er selvfølgelig oftest en personlig greie, men ofte er dette også universelt. Nå er kanskje ikke Jokke universell, men det er vanskelig å la være å tenke på Oslo når du hører «To Fulle Menn» eller «Her Kommer Vinteren». Det samme gjelder Velvet Underground og New York, The Beatles og Liverpool, Håkan Hellstrøm og Gøteborg, og for ikke å glemme, Guns’N Roses og Los Angeles.

Jamie XX album-debuterer med «In Colours», og her nærmest personifiserer han byen London og gatene han kjenner så godt, etter å ha skatet dem opp og ned gjennom hele oppveksten. Når du hører på «In Colours» har du hele tiden den engelske hovedstaden som bakteppe. De grå gatene og de identiske murhusene som ligger på rekke og rad fra Shoreditch til Croydon, samtidig som du har det flerkulturelle samfunnet med undergrunnklubber, gatekunsten og musikken. «In Colours» er mangefasetert, eller flerfarget om du vil, og det er det som gjør den så bra. Så deilig.

Musikkbyen London
De siste ti årene har London fostret så mange bra DJs at det nesten er vanskelig å holde tritt. Nå er London er en vanvittig stor by, og en smeltedigel mer enn mange andre byer, så det er ikke veldig rart at det kommer mye god musikk ut av byen. Men, miljøet der er ikke så vanvittig stort, og det at Jamie XX, Four Tet, Burial og et par av karene i Hot Chip faktisk har gått på samme skole sier jo litt. Andre artister som har mikset seg opp gjennom Londons klubber er James Blake, Skream, FKA Twigs, London Grammar, Joy Orbison og en hel haug med andre. Kanskje ikke en revolusjon på linje med punken på 70-tallet, men en et markant miljø må man kunne kalle det.

Fordelen til de fleste av artistene som er fra samme generasjonen som Jamie XX, er at de er så allsidige. De har stort sett spilt i gitarbaserte band på skolen i oppveksten, mens de har gått ut på klubben og danset på kvelden, og utover natta. Dette er spesielt tilfelle for unge XX, eller Smith, som er navnet han fikk av foreldrene sine.

The XX
Jamie Smith, Romy Madely og Oliver Sim dannet The XX så tidlig som i 2005, da de bare var 16-17 år gamle. De ga ut debuten i 2009, og eksploderte med det ut i det store, skarpe rampelyset. Det så ut som de var livredde der de stod og spilte sin lavmælte drømme-/indiepop, iført svarte klær, sine svarte hårmanker, bleke, britiske hud, og en liten dose eyeliner. Men, det var det som gjorde dem så bra. Skjørheten, og forsiktigheten. Og låtene. Så klart.

Selv om «In Colours» nå kommer til å gjøre Jamie XX til superstjerne, for det kommer den til å gjøre, så holde de tre vennene fortsatt på, og de jobber akkurat nå i studio med sitt tredje album. Romy og Oli er også godt representert på denne skiva, hvor de begge bidrar med vokal, gitar og bass. Romy synger blant annet på den nydelige førstesingelen, «Loud Places», og da de nylig fremførte låten på britisk tv var det gode gamle The XX som stod på scenen. Jamie på synth, Romy på gitar og vokal og Oli på bass. Gjengen holder sammen.

Allsidig plate
Allsidig er også noe vi må kalle musikken på «In Colours». Jamie XX fremstår som en stille fyr, han stirrer stort sett ned i bakken når han snakker, og han går alltid i de samme klærne. Svart bukse, svart skjorte, svarte sko. Alltid. Han snakker gjennom musikken, og snakker direkte til deg.

Du har de tunge, rene DJ-/dubstep (ingen bruker det uttrykket lenger, sier han i et intervju)-låtene, som «Gosh», «Sleep Sound» og «Hold Tight», du har de mer pop-orienterte «The XX»-låtene som «Stranger In A Room» og tidligere nevnte «Loud Places», og du har, ikke minst, den soul-samplende, grime-aktige, «I Know There’s Gonna Be (Good Times)». En fantastisk låt hvor han har fått med seg Young Thug og Popcaan på versene. Han har laget en sommer-hit, hvem skulle trodd.

«In Colours» er en god blanding låter, som allikevel sitter som en bombastisk helhet når du pløyer gjennom albumet fra start til slutt. Jamie XX blir som sagt DJ-stjerne med denne skiva, men selvfølgelig bare blant fansen, lytterne og hele verdens musikkpresse. Jamie Smith fra London er fortsatt han stille gutten som øver seg på turntables-ene han fikk av onkelen sin som liten gutt, han fyren som skater de samme gatene hver kveld med kompisene, og som stikker tilbake til øvingslokalet etter å ha remixet Alicia Keys og Ellie Goulding, hvor barndomsvennene Oli og Romy venter på han. De skal lage ny skive, som de alltid har gjort.

«Loud Places» (Feat. Romy)

Andreas
Andreas

Your comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *